30. juli, Jerusalem, checkpoint og ICAHD

God morgen, folkens. Klokken er kvart på fem og vi skal ut i bussen. En nydelig, kjølig morgen for å stå i kø på checkpointet mellom Betlehem og Jerusalem. Vi ankommer muren ca. halv seks, hvor vi møter Jonas. Jonas jobber for EAPPI, Ecumenical Accompany Program for Palestine and Israel. EAPPI observerer checkpoints, teller hvor mange som går gjennom og registrerer behandlingen de får. På denne dagen var det overraskende lite folk, og ting gikk rimelig kjapt. Normalt står køen langt ned i gaten og vel så det. Selv om vi ikke fikk se ting på sitt verste var det fortsatt lite behagelige forhold, for å si det mildt. Det ER toaletter der, men disse er ikke annet enn hull i gulvet. Ikke hadde de innlagt vann, og ikke ble de vasket. Trivelig. Vi ble kjapt vinket gjennom så snart vaktene så passene våre. Vi fikk alle slags responser fra palestinerne rundt oss. De fleste var likegyldige til oss, noen ga oss olme blikk, mens andre smilte og fortalte oss om seg selv og hvordan det var å stå i køen. Etter turen gjennom checkpointet hadde vi en del tid til overs, så vi satt oss på fortauet og spiste egg, brød og falafel. Deretter gikk turen til jerusalem, mer spesifikt til gamlebyen. Nok en gang ble det turisme på min bloggdag, med omvisning i gamlebyen. Jeg presterte selvfølgelig å kakke hodet i en lav døråpning i the Holy Sepulcher(skiltet med advarsel om lav takhøyde hang etter min mening på feil side). Vi var heldig nok til å slippe inn i Klippedomen og Al Aqsa-moskeen, noe svært få ikke-muslimer får lov til. Vi fikk til og med ta så mye bilder vi ville. Etter dagens turistopplevelser og lunsj, gikk turen til YMCA i øst-jerusalem, hvor vi fikk en introduksjon til ICAHD - Israeli Comittee Against House Demolitions. ICAHD er en israelsk organisasjon som jobber for å dokumentere, opplyse om og hindre systematisk diskriminering av palestinere gjennom nedrivning av hus og underutviklet infrastruktur. Vi ble tatt på omvisning gjennom øst-jerusalem, og forskjellen melom øst og vest var sjokkerende. Hovedgaten i øst-jerusalem var verre enn den gjengse vestlandske landevei(!) De palestinske husene mangler både innlagt vann og innlagt elektrisitet, søppel ligger i gatene, og inne blant disse tegnene på forfall og manglende infrastruktur finner vi nydelige små oaser av flotte moderne bygninger - israelske bosetninger, eller "nabolag" som de kaller dem. Representanten for ICAHD fortalte oss om de forskjellige metodene som blir brukt for å tvinge palestinere ut av jerusalem. Høyreekstremistiske organisasjoner sponser bosettingene i øst-jerusalem, de palestinske husene blir bevisst utelatt fra vann-, kloakk- og elektrisitetsnettet, og palestinerne blir druknet i byråkrati. Vi ble vist en bygning som ble kjøpt opp - tidligere administrative kontorer for politiet i Jerusalem. Disse ble solgt på betingelsen at oppkjøper skaffet politiet nye kontorer. Etter omvisningen ble vi kjørt til en bosetning et stykke utenfor jerusalem - et nydelig sted, med frodig vegetasjon, nye hus og vakre omgivelser - en perfekt forstad. Bare synd den er bygd på palestinsk land. Og videre bortenfor bosetningen fant vi de nye kontorene til politiet i Jerusalem - 20 minutter fra Jerusalem, midt i ørkenen. Nok en gang har vi fått se at bosetningene tar alle ressursene - landet, vannet, veiene, alt. Gjennom systematisk diskriminering og trakkasering presses palestinerne ut og israelske bosettere flytter inn. Bak den vakre fasaden ligger et råttent motiv.

Turistaktivistisk hilsen

Erling